Medlemmenes motorsykler

(Før pekeren over bilde for å se annen versjon av bilde)
Moto Guzzi, kalt "Tuzzi" blant venner. Den har endret utseende og farge noen ganger i løpet av de siste årene, fra rød LM1-look, via svart "Dirt Bike" (best sett i artikkelen om "The Real Joe Bar Team" i "Carburetti", november 2005) til nåværende utseende i "Polizia Azurro". I korte trekk er det en '79-mod. T3 med 86-mod. T5 Polizia motor, girkasse og kardang/svingarm. Bremser, hjul, elektrisk anlegg og brytere ble også tatt fra T5'en. Framskjermen er originalskjermen som er kappet.
Aluminiums svinghjul fra Teo Lamers, DYNA III tenning, eksospotter fra Harley Sportster 1200. Styret er et "Acerbis Lightweight" crosstyre og setet er fra en '77 Yamaha SR 500. Baklyset er fra MC-artikler AS og lyktebrakettene er laget av TinTin Motor.
Eier: Andreas Simensen (medl.nr. 1062)

Moto Guzzi 1000 S, 1991-mod., Pirhana tenning, Ergal svinghjul, Lafranconi demp(?)ere, P&W kåpe.
Eier: Anders Welle (medl.nr. 1016)

Moto Guzzi 850 Le Mans III, 1984-modell.
Denne hadde jeg tenkt å selge, men jeg klarte det ikke. Det er et eller annet med disse sykla her...
Eier: Harald Østmoe (medl.nr. 1247)

Moto Guzzi California II, 1982-mod.
Eier: Stig Aastrøm (medl.nr. 678)

Moto Guzzi 850 Le Mans III, 1981-mod. - omlakkert, customisert og småtunet. NYDELIG å kjøre.
Modifiseringer jeg kan nevne: Moto Witt DMC2 tenning, rettskårne Agostini registerdrev, Moto Spezial innsug, Moto Spezial kåpe, K&N innsats filter, 1000S forgaffel, egenkonstruerte bremsekalipperadaptere, 750S sidedeksler, Tomaselli clip-on styre, styreholk speil.
Eier: Ivan Sollid (medl.nr. 848)

Moto Guzzi 850 Le Mans, 1977-mod. Back to basics .Den fineste av dem alle er det mange som mener. Og kanskje er det jeg som har blitt gammel, men jeg er faktisk enig nå! Den ble kjøpt for et par år siden av medlemsnr 752 på Hamar som bl.a. har akkurat maken selv. Begge ble importert for få år siden fra Tyskland. Jeg så jo og merket ved prøvetur at sykkelen fungerte og så meget pen ut. Men først nå i våres, pga litt svetting rundt topp og sylinderfotpakninger kunne jeg registrere hvor nyoverhalt det meste er på denne maskinen. Det eneste som var feil, var at etter overhaling av motor var den ikke åpnet igjen for ettertrekking! Resultat: nevnte svetting og at jeg kunne nesten skru den fra hverandre med fingrene! Modifiseringer begrenser seg til, som en slags prikk over i'en, skikkelige høyskuldrede Borrani eikefelger og et sete som i mine øyne er enda finere enn orginalen. Det orginale holdt vel sjelden mer enn 14 dager. Så dermed er det liksom greit .Nå gjenstår bare et par nye gaffelbein og simmeringer til disse (svetter litt der også) + en halogenpære og et ekstra relé i stedet for det stearinlyset som sitter der orginalt.Her har også vært gjennomført samme demonutdrivelse som på min tidligere LM 1000 (se bilde og beskrivelse nedenfor)! Dvs alle elektriske brytere er byttet til noe fra Japan. Hvis jeg nå i tillegg kunne få tak i en øvre gaffelkrone til Le Mans III sånn at jeg kan montere et vanlig smalt styre over krona og med det få en litt mer oppreist kjørestilling.... Ja, da har jeg den perfekte motorsykkel. Eller er jeg nå i ferd nå med å bygge meg en 1000 SP....? Og da er ikke skrittet langt til en tidlig California ! ......Jo, jeg er definitivt på veg til å bli gammel .
Eier: Arne Kalsveen (medl.nr. 328)

Moto Guzzi, "Battle of Twins" racer som vant det tyske mesterskapet for klassen i 1987, og ble kjøpt fra en tysk Guzzi-samler (den var litt for ny for han).
Modifisert og bygget ble den hos den tyske forhandler m/verksted; Gawa-Guzzi. Det blir nesten for mye å nevne alt, men i grove trekk, så handler det om en LM 2 ramme, varmet og bøyet ut ca 20 mm på høyre side, for å kunne flytte motor , girkasse og baksving samme antall mm i samme retning, for så å skimse bakhjulet tilbake i linje med forhjulet og for at baksvingen dermed kunne akseptere en 5" felg skodd med et 180 dekk. Baksvingen var også bygget om og forsterket til type monoshock og beveget seg mot ramma via en White power støtdemper/fjær m/remote reservoar. Hjulene var Astralight, 18" bak og 17" foran med hjulaksler i titan (lett og sterkt). Framhjulet med Brembo-utstyr fra øverste hylle, ble holdt på den smale sti med en fulljusterbar "Forcella Italia gaffel".
Alt som gikk an å lette hadde fått slik behandling. Et par eksempler: Hele clutchhuset var perforert hele vegen rundt. Dobbel funksjon: letting OG lufting! Dr. John kalte dette området for "the heat sinc". Tank, sete og toppkåpe var selvsagt i glassfiber, festerammer for disse i aluminium, alle umbracoskruer under 8 mm over hele syklen i samme materiale. Alle de større var borret ut i boltskallene og drillet for safety wireing. Til og med festebraketter for og clutch, bremsehendel samt gir og bremsepedal (aluminium) var drillet type sveitserost og hvert hull forsenket! Når det gjelder motor så var nok all tilgjengelig know how på den tiden brukt her. Bare for å nevne noe i tillegg til det mange av oss kjører rundt med: Carrillo titanråder med tilsvarende utborrede og lettmetallpluggede veivskinker. Nålelagrede, lettede og polerte rockerarmer. Dobbelt magnettenningssystem, som overflødiggjorde ikke bare fordeleren, men også alt som hadde med batteri å gjøre. Det siste kunne stå igjen i depot sammen med selvstarteren! Pluss tettsteget girkasse selvsagt. Og på toppen av det hele, så var den virkelig, om jeg skal si det selv, vakker å se på, med bare noen få "battle scars". Jeg vet i hvert fall at de fleste Guzzi-racerne i Tyskland den gangen (og de var mange) veide ca 160 kg og bremset ca 100 hk. Skulle vel bli omtrent som en moderne 600 supersport.........( med det dreiemomentet, som de ikke har ) tenker jeg.
Eier: Arne Kalsveen (medl.nr. 328) tok den inn til Norge, men solgte den i et svakt øyeblikk til Knut Holte (medl.nr. 234) som i dag bruker mye av delene til sine egne raceprosjekter og låner ut resten til Lasse Andersen (medl.nr. 157) og hans racer.

Moto Guzzi Le Mans 1000, 1985-mod. Den fikk etterhvert Piranah elektronisk tenning, et lettet svinghjul (aluminium) og startkrans, Dr John 2 til 1 rustfritt eksosanlegg m/Supertrapp potte, omdysede forgassere, tilbakeflyttede "Tardossi" fothvilere og ble vekselvis kjørt med et nedkuttet (på førerplass) standardsete og et Moto Special a la Ducati 900SS sete. Den fikk også ganske snart, med skam å melde, begge siders elektriske bryteropplegg fra en Honda VF750. Dette for å drive ut senor Marelli's forbannelse .Det var en utrolig lettelse ! Snakk om "ghost busters"!
Eier: Arne Kalsveen (medl.nr. 328) kjøpte den i 1987, videresolgt til Knut Holte (medl.nr. 234) som solgte den til en på Vestlandet. Uvisst om den eksisterer og evt. hvem som eier den i dag.