Allerede i 1971 ble det stiftet en Guzzi-klubb her i landet; Moto Guzzi Club of Norway, med støtte fra Guzzi-fabrikken. Denne klubben hadde en kort levetid, og det skulle gå helt til 1983 før vi fikk en ny merkeklubb; Norsk Moto Guzzi Klubb. Norsk Moto Guzzi Klubb er åpen for alle som er interessert i italienske motorsykler og har i dag nærmere 800 medlemmer over hele landet. I tillegg til å arrangere «Italiensk treff» to ganger i året, utgir vi egen klubbavis, «Bicilindrica». Klubben er tilsluttet NMCU samt har kontakt med Guzzi-fabrikken og søsterorganisasjoner i mange land.
«Tanken på en Moto Guzzi-klubb i Norge begynte av ren misunnelse, misunnelse på BMW-kolleger», sier Berit Seim, klubbens første kontaktperson og leder. Hun fortsetter; «Tidlig på åttitallet var det i hvert fall så vidt jeg visste mye større tetthet med BMW’er enn Guzzi’er. BMW-folket hadde rikelig med anledning til å diskutere «faglige» spørsmål med kolleger i motsetning til det vi som kjørte Guzzi hadde. Vi var ganske ensomme med våre mekaniske utfordringer. Derfor begynte ideen om en Guzzi-klubb å dannes. Jeg tok kontakt med Maarten Mager som ikke var spesielt optimistisk. Det hadde vært prøvd før. Men jeg fikk liste over Guzzi-kjørere som handlet hos ham. Jeg sendte ut brev til disse med forslag om å danne en klubb for å lodde stemningen. I denne perioden kom jeg også i kontakt med Elin Vandevjen og Tor Linnerud, og Tor var meget behjelpelig med å skaffe liste over alle Guzzi-kjørere her i landet. Ut i fra dette begynte snøballen å rulle, og jeg sendte ut invitasjon til stiftelsestreff på Hunderfossen. Her ble jeg valgt til klubbens første kontaktperson med et meget enkelt reglement i ryggen.»
Stiftelsesmøtet fant sted på Hunderfossen camping nord for Lillehammer lørdag 18. juni 1983. I alt 28 Moto Guzzi’er med nærmere 40 entusiastiske deltakere møtte opp, da medregnet en tysk turist på vei til Nord-Norge.
Referatet fra møtet ble ført i pennen av Berit og lyder:
«Det ble med stort flertall vedtatt å danne en norsk Moto Guzzi-klubb og kalle den Norsk Moto Guzzi Klubb. Med dette følger vi ikke de andre nordiske land med et engelsk navn som f.eks. Moto Guzzi Club of Norway.
Selv om klubbens navn bare henleder oppmerksomheten på ett italiensk motorsykkelmerke, ble vi enige om at klubben skulle være åpen for andre «italienere» også. Det var heller ikke nødvendig å eie en sykkel for å bli medlem. Møtet syntes det var tilstrekkelig at interessen var til stede.
Klubben skal arrangere treff, foreløpig to i året, vår og høst. Ett av disse treffene, fortrinnsvis det på høsten skal flyttes rundt i landet og arrangeres av medlemmene på stedet. Vårtreffet som faller sammen med årsmøtet, skal legges så sentralt i landet som mulig. Treffene vil bli annonsert i vårt blad og kun der.
I klubb-bladet vil det også bli stoff fra våre naboland med bl.a. opplysninger om deres treff. Dessuten vil det bli stoff om mekking med bidrag fra medlemmene. Det vil bli forsøkt med en spørsmål/svar/ tipsspalte. En årlig medlemsliste vil også bli utsendt.
Kontingenten ble vedtatt til foreløpig å være 50 kr året; og hvis den ikke betales i tide, vil utsending av bl.a. klubbavis stoppe raskt. Kontingenten betales pr. postgiro, og kvitteringen gjelder samtidig som medlemskort. Det ble videre diskutert om klubben skulle søke medlemskap i NMCU, NMK eller eventuelt NAF, uten at det ble tatt noen avgjørelse. Ledelsen skulle undersøke nærmere hvilke fordeler de forskjellige klubbene/ foreningene kunne gi.
Klubben skulle foreløpig få trykket enkle klistremerker, mens større ting som T-skjorter skulle bero. De fleste anså det som en mindre viktig del av klubbvirksomheten.
Ledelsen skulle sette opp forslag til enkle klubbregler til neste årsmøte. Dette ble vedtatt holdt på Hunderfossen til våren. Det var enighet om at Lillehammer var et sentralt sted for de fleste av oss, selv om det absolutt ikke er langt nok nord for nord-norske medlemmer. Høsttreffet vil i år også bli arrangert på Hunderfossen bl.a. på grunn av tidspress.
Ledelsen skulle også ta opp spørsmålet om rabatter hos Guzzi-forhandlere.
Det ble vedtatt å ha en hovedansvarlig, en kontaktperson for klubben, med to støttespillere i andre deler av landet. En unngår på denne måten et stort styre som har lett for å bli tungrodd og lite effektivt. Samtidig gjør en ikke klubben avhengig av en person. Tor og Berit Seim har satt det hele i gang og ble valgt av møtet til å lede klubben videre, med Berit Seim som hovedansvarlig. Siden sistnevnte er fra Østlandet, falt det naturlig at støttespillerne skulle velges fra Stavanger og Namsos, da disse byene var godt representert på møtet. Disse to ble senere valgt blant frammøtte fra Stavanger og Namsos, og ble som følger: Tor Moltu, Namsos, og Øyvind Erland, Stavanger.»
At navnet forble Norsk Moto Guzzi Klubb skyldtes en tilfeldighet. Ducati-folket hadde lagt en slagplan for å kuppe et senere møte på Hunderfossen og sikre at klubben fikk et annet navn. Det var bare det at de ikke kom fram – de kom ikke lengre enn til Børssvingen i Oslo hvor en av Ducati’ene gikk overende og hele planen gikk bokstavelig talt i rekkverket. For kontakten med Guzzi-klubber i utlandet har det vært gunstig at klubben beholdt navnet. Noen år senere stiftet for øvrig Ducati-kjørerne egen klubb under navnet Norsk Ducati-forening Desmodromene.
Etter stiftelsesmøtet kom den første utgaven av klubbavisen ut. Den hadde da det trauste navnet «Informasjon fra Norsk Moto Guzzi Klubb», et navn den beholdt til det i nr. 4/1984 ble etterlyst et mer fengende navn. Her fikk Ducati’ene inn et stikk. Navnet «Bicilindrica» er nemlig navnet på en Ducati-modell så vel som en Guzzi, og forslagstiller var Bue David-Andersen. Fra og med nr. 1/1985 kom bladet ut under dette navnet. Bladet kom ut med to utgaver i 1983, deretter har det kommet fire utgaver hvert år.
Takket være Berit og Tor Seim fikk Guzzi-klubben en god start og ble etablert som en veldrevet klubb. Ordningen med distriktsrepresentanter fant man imidlertid ut at ikke hadde så mye for seg, så da de valgte representantene ikke lenger var medlemmer i klubben, ble det ikke valgt nye. På årsmøtet 1987 ba Berit om avløsning som kontaktperson, og Elin Vandevjen sa ja til å overta.
Antallet medlemmer økte jevnt og trutt de første årene. I 1989 fikk klubben avtale om en gunstig forsikringsordning. Dette medførte en betydelig økning i antall medlemmer, for nå ville jo alle som kjøpte en italiener melde seg inn for å nyte godt av ordningen. Dette medførte utrolig mye jobb – og det meste hastet. Mange skulle hatt medlemskap og tegnet forsikring helst to dager før de faktisk tok kontakt. Og de det hastet aller mest for, var gjerne «døgnfluene» som skiftet sykkel og merke hvert år, m.a.o. ganske bortkastet arbeid sett fra klubbens side. Husk at dette var før internettet og e-postens tid, så det meste foregikk på telefon og faks. Elin forteller at for at de den gang skulle overleve som småbarnsfamilie, måtte det innføres telefontid for klubben et par timer på kvelden. Hun var derfor ikke bare lei seg da forsikringsselskapet sa opp avtalen ved utgangen av 1993.
Klubben hadde i løpet av årene med gunstig forsikringsordning vokst til rundt 600 medlemmer, og etterpå har medlemsantallet økt ytterligere. (Ved utgangen av 2025 hadde klubben nærmere 800 medlemmer.)
Guzzi-kjørere flest er svært trofaste mot merket. Ved 40-årsjubileet i 2023 var 9 av de 10 første medlemmene fortsatt med i klubben, og av de som meldte seg inn i 1983 var fortsatt nesten 1/3 medlemmer. ¼ av medlemmene hadde vært medlemmer i 20 år eller mer. Enkelte har riktignok hatt en pause, men det er ikke uvanlig at medlemmer kommer tilbake både til merket og klubben etter en stund – og da står medlemsnummeret ledig og venter.
Klubben har arrangert to treff hvert år, i tillegg til et forsøk på et skandinavisk vintertreff i Karlstad i begynnelsen av mars 1987. Treffet samlet kun 7-8 deltakere, så det ble med det ene treffet. Dessuten var Norsk Moto Guzzi Klubb med og arrangerte et stort nordiske treff i Danmark i juli 2005.
I forbindelse med treffene har vi hatt mange minneverdige fellesturer, både til kjente og mindre kjente turistattraksjoner og turer i naturskjønne omgivelser.
Årsmøtet er ofte blitt avholdt under et stopp på fellesturen under vårtreffet. Årsmøtet 1992 er nok det Elin husker aller best. Det ble holdt nede i Tverrfjellet gruver på Hjerkinn, 360 meter nede i Dovrefjell og med møteleder Elin plassert oppå hjulet til en kjempediger maskin. Denne gruven ble nedlagt året etter da malmressursene var uttømt. Av andre spesielle årsmøtesteder kan nevnes utendørs ved Lindesnes fyr (i frisk vind) og på kanten av Jutulhogget.
Norsk Moto Guzzi Klubbs treff 1983-2026
| År | Sted | |
|---|---|---|
| 1983 | vår | Hunderfossen Camping, nord for Lillehammer |
| 1983 | høst | Hunderfossen Camping |
| 1984 | vår | Stranda Camping, Vingrom (mellom Gjøvik og Lillehammer) |
| 1984 | høst | «Italiener-hjørne» på Elstad-treffet, Grong i Nord-Trøndelag |
| 1985 | vår | Hunderfossen Camping |
| 1985 | høst | Neset Camping, Setesdal |
| 1986 | vår | Bogstad Camping, Oslo |
| 1986 | høst | Sportshytta mellom Molde og Ålesund |
| 1987 | vår | Sanngrund Camping, Nes mellom Kløfta og Kongsvinger |
| 1987 | høst | Naturcamp i nærheten av Halden |
| 1988 | vår | Sollia |
| 1988 | høst | Sportshytta mellom Molde og Ålesund |
| 1989 | vår | Sandnes, Olden |
| 1989 | høst | Jondalen badeplass utenfor Kongsberg |
| 1990 | vår | Gjelten Camping, Alvdal |
| 1990 | høst | Kongshavn Feriehjem, Jeløya ved Moss |
| 1991 | vår | Tregde Marina og Hytteby, Mandal |
| 1991 | høst | Malmefjorden nord for Molde |
| 1992 | vår | Brendryens Camping, Grimsbu i Folldal |
| 1992 | høst | Haugen Camping, Sinnes i Sirdal |
| 1993 | vår | Oldevatnet camping, Olden |
| 1993 | høst | Moss MC-klubb, Moss |
| 1994 | vår | Sundhaugen ved Eikeren (mellom Hokksund og Kongsberg) |
| 1994 | høst | BUL-hytta, Skaret ved Molde |
| 1995 | vår | Tregde Marina og Hytteby, Mandal |
| 1995 | høst | Hove Fjellgard, Ål i Hallingdal |
| 1996 | vår | Klubbhuset til Moss MC-klubb, Moss |
| 1996 | høst | Bjordal gård, Vikebygd (35 km fra Haugesund) |
| 1997 | vår | Oldevatnet camping, Olden |
| 1997 | høst | Klubbhuset til Nord Odal MC-klubb, Nord Odal |
| 1998 | vår | Sandven i Atrå, Tinn kommune, Telemark |
| 1998 | høst | Isefjærleiren, Høvåg ved Lillesand |
| 1999 | vår | Kongeparken ved Stavanger |
| 1999 | høst | Imsdalen |
| 2000 | vår | Oldevatnet camping, Olden |
| 2000 | høst | Isefjærleiren, Høvåg ved Lillesand |
| 2001 | vår | Herdla, Askøy ved Bergen |
| 2001 | høst | Krekke Camping, 4 mil nord for Lillehammer |
| 2002 | vår | Sandven i Atrå, Tinn kommune, Telemark |
| 2002 | høst | Korsnes Camping, Frosta (6 mil nord for Trondheim) |
| 2003 | vår | Oldevatnet Camping, Olden |
| 2003 | høst | Fagernes Konferansesenter i Norvikane, mellom Vadheim og Lavik på nordsiden av Sognefjorden |
| 2004 | vår | Honkaniemi, Finnskogen |
| 2004 | høst | Gullingen turistsenter, Ryfylke |
| 2005 | vår | Hodalen Fjellstue, Hodalen i Tolga |
| 2005 | sommer | Nordisk treff, Touring Camp, Djursland, Danmark (samarbeid mellom Guzziklubbene i Danmark, Sverige, Finland og Norge) |
| 2005 | høst | Max Kro og Camping, Jondalen ved Kongsberg |
| 2006 | vår | Ellingsvatnet Skogstue, Gåsbakken på Hølonda, Sør-Trøndelag |
| 2006 | høst | Max Kro og Camping, Jondalen ved Kongsberg |
| 2007 | vår | Oldevatnet Camping, Olden |
| 2007 | høst | Sandnes naturcamp i Mandal |
| 2008 | vår | Verdens Ende Motell & Camping, Tjøme |
| 2008 | høst | Hodalen Fjellstue, Hodalen i Tolga |
| 2009 | vår | Nærland gjestegard, Jæren |
| 2009 | høst | Rindal i Møre og Romsdal |
| 2010 | vår | Brufoss hytte og laksesenter, Lardal i Vestfold |
| 2010 | høst | Byskogen Camping, Kristiansund |
| 2011 | vår | Klubbhuset til Tornado MC, Kyrksæterøra |
| 2011 | høst | Utne Camping ved Sarpsborg |
| 2012 | vår | Oldevatnet Camping, Olden |
| 2012 | sommer | Alta (i samarbeid med Moto Guzzi Club of Sweden) |
| 2012 | høst | Hodalen Fjellstue, Hodalen |
| 2013 | vår | Svane Apartments, Raufoss (Vestre Toten, i nærheten av Gjøvik) |
| 2013 | høst | Trysil Hyttesenter, Trysil |
| 2014 | vår | Rinnleiret militærleir, Levanger |
| 2014 | høst | Vindfjelltunet Gjestegaard, Steinsholt |
| 2015 | vår | Skyss-stasjonen, Røldal |
| 2015 | høst | Rindal i Møre og Romsdal |
| 2016 | vår | Frya leir, Ringebu |
| 2016 | høst | Hodalen Fjellstue, Hodalen |
| 2017 | vår | Oldevatnet Camping, Olden |
| 2017 | høst | Tregde Ferie ved Mandal |
| 2018 | vår | Rinnleiret militærleir, Levanger |
| 2018 | høst | Norsjø Ferieland, Akkerhaugen i Telemark |
| 2019 | vår | Knutholmen, Kalvåg i Bremanger |
| 2019 | høst | Vestby hyttepark, Vestby |
| 2020 | vår | Avlyst pga koronarestriksjoner |
| 2020 | høst | Avlyst pga koronarestriksjoner |
| 2021 | vår | Avlyst pga koronarestriksjoner |
| 2021 | høst | Rindal |
| 2022 | vår | Oldevatnet Camping, Olden |
| 2022 | høst | Norsjø Ferieland, Akkerhaugen |
| 2023 | vår | Kvåstunet, Kvås |
| 2023 | høst | Nordal Turistsenter, Lom |
| 2024 | vår | Sund Sommerhotell, Inderøy, Trøndelag |
| 2024 | høst | Vrådal Turisthotell, Telemark |
| 2025 | vår | Olden Fjordhotell, Olden |
| 2025 | høst | Honne Hotell, Biri (ved Mjøsa) |
| 2026 | vår | Rindal |
| 2026 | høst | Sirdal Høyfjellshotell, Tjørhom |