I fall det skjer med deg.... Vol.2.... (23.09.2005)
(Bicilindrica nr.3/2005)
I Bicilindrica 3/2004 skrev jeg en liten artikkel om hvordan vibrasjonene fra V2-motoren kan riste halvveis løs 3-veis pluggen framme på dynamoen (Bosch) med ledningene for kobling til likeretteren, og hvordan feilen vil vise seg på instrumentpanelet mens du kjører. Nedenfor er andre episode, i form av en liten historie om hvordan en litt verre feil med ledningene på samme stedet kunne gjort forrige langturen utrivelig og hvordan man kan sikre seg mot slikt trøbbel.
Ikke nå igjen.....!!
Etter en 68 mils tur i svært godt driv til Bornhom på natt til søndag var det klart for samme distanse over noen flere timer på hjemturen tirsdag, og LMIII’ern tikket i vei som ei klokke og alt var bare fryd. Så, når det kun står igjen sjarmøretappen gjennom Østfold, begynner ladelampene å lyse svakt. Først kun synlig i tunneler, men det øker på, og skinner etterhvert rimelig sterkt også ute i dagslys. Har sett dette før, må vel være den samme pluggen med de gule ledningene på dynamoen som er ristet løs, trodde jeg, ingen planer om å stoppe, ikke så langt hjem nå. Hjemturen gikk forsåvidt greit, men det er jo ikke særlig moro å ha 3 ladelamper (paralellkoblet) stirrende mot deg over lengre tid. Voltmeteret la seg også til ro høyt oppe på skalaen. Merkelig. Kjørte uten lys av og til for å spare strøm i fall dette hadde noen positiv virkning.
Problemet – “good vibrations!”
Tid for å åpne plastlokket der framme på dynamoen, og hva ser jeg: Det dønn originale systemet har en beskyttelses-strømpe rundt de 3 gule ledningene mot dynamoen, men denne er laget akkurat litt for kort slik at ledninger har kun vanlig isolasjon på et par centimeter nærmest 3-veispluggen. Der har ledningene selvfølgelig ligget og gnisset mot noen bolter på dynamoen, og delvis mot hverandre, slik at nå var isolasjonen borte på steder du ikke kan se så lett med bare et blikk og det var en del smeltet plastikk der som vitnet om god varme! (Fig.1). Litt rufsete design mener nå jeg da, for baksiden av dynamolokket er jo ikke et sted man går og inspiserer til stadighet.
Fig. 1 Brent kontakt og avslitt isolasjon på ledningen
Løsningen
Min løsning på problemet var å endre måten disse ledningene er koblet på. Klipte vekk den litt brannskadde 3-veispluggen, som gikk rett i søpla. Skjøtet så på nye lednings-stumper ved hjelp av skjøtehylser med krympeplast samt benyttet separate flat-stifter med krympeplast på hver av de 3 ledningene ned mot dynamotilkoblingen. Litt kontaktfett på kabelskoene og jeg var sikret bra forbindelse. Men med vibrasjonene der framme måtte noe gjøres for å beskytte mot avgnisning av isolasjonen siden det ikke er særlig kontroll med hvordan ledningene blir liggende bak dynamolokket. Tilsvarende som på terrengbiler jeg kjørte i forrige århundre ble løsningen en oppklipt sykkelslange, vidundermetoden som jeg lærte av afrikanerne at kan brukes til nesten alt, kombinert med nylonstrips, som er et av vidunderproduktene fra den industrialiserte verden! (Fig.2). Lite elegant? JA! Overdrevet? JA, helt sikkert!! Men jeg orker ikke mere elektrisk kluss fra dette stedet på sykkelen nå! Så får den noe uelegante løsningen være min forsikring og lille hemmelighet godt gjemt bak plastdekselet.
Fig. 2 Ikke særlig elegant, men det bør holde!
Og hva legger jeg merke til når jeg kjører? Viseren på voltmeteret, som ”alltid” har hoppet nervøst fram og tilbake (”de bare ER sånn” har jeg hørt), holder seg nå pent i ro et sted nær midten av skalaen. Mon tro om ikke det kjører rundt et antall Guzzier der ute som har blafrende voltmetre og et begynnende problem under utvikling bak dynamodekselet slik jeg hadde, samt litt dårligere lading enn nødvendig? Kanskje noe man bør passe ekstra på hvis dekselet i tillegg er laget av aluminium, slik at ledningene har enda en metallflate de kan få overslag mot? Min LMIII hadde tross alt ikke gått så veldig langt da dette skjedde med meg, så det originale ledningsopplegget fra Mandello er noe sårbart!
Rolf J (96)
Tilbake
|
